|
A Fighter’s Heart
- one man’s journey through the world of fighting
|
av Sam Sheridan
Jeg er akkurat ferdig med boka og lurer litt på om jeg likte den eller ikke. Jeg tor jeg skal begynne med å sitere forfatteren, som sier i etterordet: The book has done pretty well, although I had friends who thought it was going to be difficult to sell because they thought that fighting fans don’t buy books. Of course, that’s deadly wrong; fighting fans will read anything that’s about the subject and fighter’s they’re interested in. Fight fans read so much badly written stuff about their sport that they are dying for something that takes them seriously
Jeg tror han har rett i dette, jeg leste jo hele boka hans selvom han ikke hadde med judo i det hele tatt… Han hadde et kapittel om brazilian jiu-jitsu, men ellers var det mest slåing og sparking – noe som, etter min mening, streng tatt ikke er skikkelig slåssing.
Sam Sheridan har brukt flere år på å reise rundt og trene forskjellige kampsporter, og har bl.a gått en muay thai kamp i Bangkok. Slike ting er det selvfølgelig underholdende å lese om, og det var nok den reine underholdningen som fikk meg til å lese gjennom hele boka. Flere utøvere og ”mestere” blir presentert og hvordan de trener og slåss blir beskrevet på en god måte. Han skriver også om sine egne kamper og sin egen trening, noe som er morsomt å lese om.
Han bruker en del tid på å prøve å forklare fenomenet ”kampsport” for leseren og for seg selv. Han drar det så langt som å prøve både meditasjon i et buddhistisk kloster og å involvere seg i hundekamper for å prøve å forstå ”volden” i kampsportene. Jeg mener at denne delen ikke er spesielt vellykket da jeg ikke synes verken buddhisme eller hundekamper har noe med kampsport å gjøre (i alle fall ikke slik jeg trener). Jeg synes heller ikke at kampsport handler om vold og for meg virker disse koblingene litt rare, men det er jo interessant at noen finner dem naturlige.
Utenpå boka står det referert til en annen bokomtale som beskriver boka som. ”a brilliant, brutal book”. Jeg finner den verken briljant eller spesielt brutal (med unntak av beskrivelsene av hundekamper som jeg ikke likte noe særlig…), men som rein og skjær underholdning så kan den allikevel anbefales. |
|
Diverse lesestoff: |
Mogop, Moskus og Mat på Dovre
Vår helg på Dovre kan oppsummeres med tre M´er og tre T´er;
Les mer |
Om å forske og slåss i Soloppgangens land
Dette er en rein subjektiv beskrivelse av seks måneders langt japanske hverdagsliv; både på og utenfor judomatta. Dette er en lett blanding av mine sosialantropologiske betraktninger og egne opplevelser, helt blottet for ethvert forsøk på å være objektiv, fortalt med de ordene jeg fant i farten.
Last opp som pdf-fil her. |
Værfast
– dette på padletur så uunngåelige fenomen. Enten blir man det eller så er man det. Av og til slutter man å være det – men det kan ikke være så ofte. Jeg sitter inne i teltet og hører på været...
Les mer |
Krabber og krokodiller
Vi hadde hørt at mud crabs var en delikatesse her i Australia.....
- Les mer |
Åpent Trøndersk Mesterskap
Det var i hine hårde dager da vi alle trente judo morgener og kvelder så blod og melkesyre sprutet. Ja, vi trente så mye og med en så voldsom iver at vi ble både sterke, veltrente, selvsikre og delvis idrettsinvalide alle sammen.
- Les mer |
Over Trollhetta med sekken full av vann
- om den gangen vi lagde vår egen øvelse
Last opp som pdf-fil her |
|
|
|
Om oss
