Vinter er ingen hindring

Fotturer i Kroatias fjellheim

Dineriske Alper: Rett innenfor kysten, fra sør til nord, ligger fjellkjeden de Dineriske Alper. Her er det muligheter fotturer og fjellklatring i alle vanskelighetsgrader.

Foto: Birgit Ryningen.

Vi dro til Kroatia for å gå inn to par nye fjellstøvler! Her er opplevelsene i én nasjonalpark, én øy og ett fjell.

Plitvicka er den største av Kroatias nasjonalparker. Vi gikk en 18 km spasertur på grus- og plankestier med rekkverk. Absolutt en flott naturopplevelse.

Plitvicka ble erklært nasjonalpark i 1949 og er således Kroatias eldste. I 1979 ble Kroatia ført opp på UNESCOs liste over The World Natural Heritage Sites.

Innsjøene som ligger på rekke med en mengde små og litt større brudeslørsfosser mellom seg, er et pent skue. Vannet er grønnere enn grønnest og med sikt på flere meter dyp.

Dette er et naturfenomen som gjør vannet så grønt og klart og som demmer opp innsjøene og lager et virvar av trappetrinn i det som ellers ville vært en middels stor elv.

Området rundt veksler mellom pene skogkledde fjellsider og bratte klipper med spennende huler.

Berggrunnen i området inneholder mye kalsium som løses opp i vannet. Dette gir næring til en helt spesiell type alge.

Disse algene vil igjen sedimentere sammen med kalsiumkarbid og mose og danne barrierer som demmer opp vannet.

Etter hvert vil barrierene bli høyere og vannet som fosser over vil lage en dyp kulp i trinnet under, som for øvrig også demmes opp på samme måte.

Resultatet blir en fasinerende samling
av dype kulper, fosser og nye elveleier. Forandringer skjer hele tiden og vannet finner stadig nye veier.

Landskapet er i kontinuerlig forandring og vannet forsvinner og dukker opp på nye steder hele tiden.

Der det tidligere har rent vann er fjellet glatt og fullt av huler, mens der som vannet renner i dag, kan godt være fullt av store trær og annen vegetasjon.

På tross av et fasinerende skue, artige fjell- og fossformasjoner og det som må være noe av det grønneste og klareste vannet i hele verden, holder det med en dag i parken.

De fleste turistene samler seg ved plassene nærmest parkeringsplassene. Mesteparten av turen vil du gå for deg selv - på vinterstid vel og merke.

Det bør også nevnes at krigen i det tidligere Jugoslavia startet i Plitvicka 31. mars 1991. Serbere fra Krajina-regionen okkuperte parken og den kroatiske politimannen, Josip Jovic, var krigens første offer.

Parken var under serbisk kontroll gjennom hele krigen og hotellene her ble brukt som militærbrakker.

Da den kroatiske hæren gjenerobret parken i august 1995 var innsjøene og naturen rundt urørt, men hotellene og de andre fasilitetene i området var ramponert.

Alt er nå blitt restaurert og reparert og parken tar i dag imot flere turister enn noen sinne.

Losinj er en avlang øy
nord i Adriaterhavet. Det er vei- og båtforbindelse til øya fra den store, stygge byen Rijeka via øyene Krk og Cres.

Fiske og sauehold er den tradisjonelle måten å livnære seg på og hele øya som er overstrødd med steingjerder.

Disse deler opp eiendommer og beiteplasser, gjerder inne stier, veier og saueinhegninger. Noen av gjerdene er over 1000 år gamle.

Øyas høyeste fjelltopp, Televrin er 558 moh. Det går en godt merket sti til toppen. På veien opp til toppen passeres en liten steinkirke; Sveti Mikul.

Denne ligger på et høydedrag med utsikt over store deler av Losinj, havet og hele den nordkroatiske øygarden. Stien opp er steinete, men den er godt merket og er en enkel tur med godt fottøy.

Selve toppen av Televrin
er ikke så mye å skrive hjem om, men nedstigningen går på en merket sti som fører deg gjennom et imponerende virvar av utallige steingjerder.

Gamle, trange hesteveier og sauestier med steingjerder på begge sider, overgrodd av nål- og bladtrær gir følelsen av å vandre gjennom grågrønne tunneler.

Etter en dag på "fjellet"kan dagen avsluttes med en bedre middag på Hotel Manora i Nerezine - et knall blått og gult hus i kassestil rett ved stien opp til Televrin starter. Lam og lokal rødvin anbefales.

De Dineriske alper
Rett innenfor kysten, fra sør til nord, ligger fjellkjeden de Dineriske Alper. Her er det muligheter fotturer og fjellklatring i alle vanskelighetsgrader.

Helt sør, mellom stedet hvor Bosnia og Herzegovina strekker seg ut til havet og deler Kroatia i to, og Dubrovnik, ligger en liten, pen by som heter Makarska.

Den er klemt mellom havet og bratte fjellsider og fergene fra øyene utenfor slipper bilene rett ut på fortauet. Byen er et perfekt springbrett for fjellheimen bakenfor.

Oppstigningen er bratt og steinete, men godt merket stier gjør det enkelt å finne frem. Utsikten blir penere og penere etter hvert som du får mer og mer luft mellom deg og byen.

Furuskogen klamrer seg fast og følger deg nesten helt opp til toppen langs små kiler og kroker i fjellsiden.

Etter ca 1000 høydemeter bikkes kanten og det er et underlig skue.

Tregrensen er så vidt passert, men det er på ingen måte et høyfjellslandskap som møter oss på kanten til den Dineriske fjellheimen.

Her er et haugete landskap med masser av fjelltopper som ser ut som spisse steinrøyser.

Toppene er 1400 - 1700 moh og ligger tett i tett, og du kan rusle fra topp til topp.

Fjellene er steinete og passer utmerket til å gå inn nye fjellstøvler.

En bonus er det selvfølgelig også at landet er billig og har god mat og en rekke meget gode røde viner.