Glade hjul - prosjektbeskrivelse

Les vår blogg fra:

Afghanistan Australia Burundi Egypt India Irland Isle of Man Kongo Nederland Nord-Irland Norge Skottland Sverge Zambia Zimbabwe

 

Les i bloggen vår om:

Bøker Dykking Foto Fotturer Friluftsliv Jakt og fiske Judo Kajakk Mat og drikke Ski Sykkel Trening



 




Helsport

Kokatat

 



Vil du ha denne plassen?
Kontakt oss

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sesong for å skifte...

Tekst: Lars Levoll

Det er selvfølgelig en grense for når vinteren er over. Det er like selvfølgelig at når denne grensen er passert, endrer vi våre vaner; fra vintervaner – eller vanter, om du vil – til sommervanter. Det er like før denne grensen markeres - gjerne av butikkene som selger sesong tilpassede varer hele året og som setter frem julepynten i oktober, påskemarsipan i februar og strand-leker i god tid før badevannet er klart – at alt det gamle, alt det forlatte som står i veien for det nye, det som skal komme, selges ut til omtrent halv pris av en veiledende pris. Og det er her jeg lar meg villig lede – eller villede. Jeg er ikke i stand til å se frem i tid på samme måte som de mer profesjonelle utøverne av salgets foredlede sport. Jeg tenker ofte kun på sport. Kjøp og salg er starten på aktiviteten – eller sporten. Det er det klare budskapet fra forhandlerne. Før kunne man være sporty bare man tok en sjanse eller to; om man for eksempel hoppet fra det høyeste stupetårnet først, utelukkende foran familie, venner og ukjente som ikke tør hoppe fra det høyeste tårnet, om man meldte seg på Den store styrkeprøven fra Trondheim til Oslo, på sykkel, uten å være forberedt, om man hjalp en venn eller ukjent med å male en vegg – uten å være bedt om å hjelpe eller invitert til vafler og saft – etterpå. Sporty kunne man være om man gjorde noe uventet, noe man ikke var kvalifisert for eller ved å bryte et mønster av sosiale eller kulturelle relasjoner. Hva vil det si å være sporty? Effekten bør strekke seg mot underholdning, hjelp til de som trenger hjelp, eller i sin reneste form; leve ut sine innerste tanker for å bli et bedre menneske. Det skal ikke ligge ondskap eller misunnelse bak sporty aktivitet, kun lyst og lengsel etter seg selv. Selv en brukket ankel og en skulder ut av ledd kan forsvare et smil om munnen idet man halter inn på legevakta for en liten pause fra det daglige. Sporty trenger man ikke dyrt utstyr for å etterleve – kun seg selv, og helst bare seg selv – helst uten butikkene som henger opp gule plakater og klistrer på nye små lapper med veiledende pris, for at fortjenesten likevel skal blomstre selv med det halve av veiledende. Det er som å betale ungene ukepenger for å rydde og støvsuge – det er langt billigere enn å underholde dem på annen måte og selvfølgelig mer behagelig enn å utføre oppgaven selv. Barna tjener penger og vi sparer penger – samtidig. For hva er ikke vår tid verdt? Slik går jeg rundt og venter – uten riktig å være klar over det selv – på tiden like før ny sesong. Idet jeg ser de gule plakatene går det nesten av seg selv. Jeg plukker villig fra hyllene i butikkene og regner kun på det jeg sparer. Jeg føler meg rikere desto mer jeg sparer og parerer enkelt tvilen som rykker mitt ene ben i stopp, like før jeg velter min fangst utover disken ved kassa. Så står jeg som frosset, på innpust mens jeg fikler frem mitt betalingskort og taster kode og klar. Så kjører jeg hjem og gjemmer min fangst, blander den inn mellom gammelt og nytt av lignede art, slik at også jeg, men mest min kone, skal bli overbevist om at dette er kommet til over lengre tid, ikke gjennom en fryktløs ekspedisjon, med dårlig dømmekraft og plastkort som eneste kvalifikasjoner. Først etterpå puster jeg helt ut igjen – tømmer meg for anger og dårlig samvittighet. Det er denne fine grensen mellom å kjøpe det som man har behov for, på salg, og føle at man har vunnet noe, sluppet billigere fra det og den komplette haugen av nytt, et kostyme som er perfekt satt sammen – men som eieren ofte ”faller gjennom” uten å være i stand til å forsvare seg selv i dette kostymet – karneval varer ikke evig. Jeg har kjøpt meg nye ski, sko og staver – de er fine. Håper jeg rekker å prøve dem før vinteren er over.

 

Skiftesesong

Jammen det var jo på salg...!