Velkommen til Lynvingen - tur og tøys, Anders og Birgit sine tursider.

Oss

Om oss


Søk i vårt bildearkiv:


Våre Fotoalbum
Video
Utstyrstester
Blogg

 

 

Helsport


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skjermen – skjer det noe der da?

Tekst: Lars Levoll

Vi tilbringer mye tid foran skjermer. Både skjermer og folk finnes i forskjellige typer og med forskjellige funksjoner. Noen er unge, noen er gamle. Noen har utseendet med seg; skinner og glitrer og får mye oppmerksomhet. Noen ser ikke ut, noen kikker inn og noen trives best i mørket.

For mange år siden, fikk jeg høre at om man så for mye fjernsyn fikk man etter hvert firkantete øyne. Jeg går ut fra at forskjellen mellom normalt runde øyne og unormale firkantete, var ment å indikere at øyne ble påvirket av fjernsynets fysiske form. Om man tolker dette videre er det nærliggende å tro at det ikke nødvendigvis var formen på øynene som var poenget - mer det som ligger bakenfor. ”Firkantet i hodet” og ”firkantet i tankegangen” setter vi gjerne i sammenheng med begrenset tankegods, å være forutinntatt, å ikke være i stand til å tenke utenfor boksen – hva nå det måtte innbære. Fritt tolket og fritt omskrevet; man blir dummere mens man ser på tv – eller skjermen.

I min barndom var utvalget av program på tv begrenset. I den grad begrenset at tv-skjermen viste bilder av noe som lignet snøstorm opptil 20 timer i døgnet – fordelt på en kanal. De resterende fire timene i døgnet ble fordelt mellom Store studio med lokale NRK-helter, Finsk fjernsynsteater, Dagsrevyen og en rar figur som lignet på en teppebanker, som besto av repeterende tekstlinjer over hverandre; Vi beklager, Teknisk feil.

Teknisk feil

De som så fargefjernsyn kunne studere fargerike fisker, svømmende i et akvarium – når de få programmene som ble sendt ikke overlappet hverandre nøyaktig. En gjennomsnittlig tv-titter så gjerne dagsrevyen på 20 minutter daglig. Barna fikk med seg barne-tv med tilsvarende eller kortere varighet. Lørdag kveld satt familien samlet foran skjermen – i opptil en time. Nokså liten fare for å utvikle firkantete øyne! Den personlige datamaskinen var enda ikke funnet opp – heller ikke dataskjermen. Tid foran skjermen var derfor begrenset til fritiden. Likevel ble det hevdet at man ikke ble klokere av å se på skjermen. Hvorfor?

Akvarium?

Informasjon på skjerm er sannhet?

Fjernsynet var en alvorlig sak. Nyhetsprogrammene har alltid dominert utvalget og var presentert av alvorlige velkledde mennesker med tydelig språk og tiltrekkende utseende. Seerne, hjemme i sine stuer, i sine hverdagsklær og med sine hverdagsansikter kunne oppfatte avstanden til det som ble formidlet gjennom skjermen i direkte sammenheng med forskjellen mellom programlederens ytre og fremtreden, og dem selv. De som var på tv, og som utnyttet mulighetene i dette mediet, ble til en viss grad idoler – uoppnåelige for folk flest – og dermed ble kanskje også innholdet, det som ble formidlet, ideal eller sannhet. ”De sa det på tv!”, og ”Det står i avisen!” er argument som ofte har avsluttet diskusjoner. Selvfølgelig var det mange som oppfattet fjernsynet mer nøkternt, som et vindu til en oppfattelse, en mening, en vinkling, ett syn på saken - eller ett syn på saken farget av de politiske kreftene som sto bak. Begrepet ”firkantet” kan være etablert av denne grupperingen – ikke nødvendigvis med hentydning til politisk budskap - mer som et motsvar til ”De sa det på tv!”.

Kan ikke argumentere/ føre en samtale med skjermen?

Mange seere har forsøkt å påvirke det som formidles gjennom skjermen. Noen agerer kroppslig, noen roper. Noen blir forknytt og stille mens noen argumenterer tydelig og saklig – mer i tråd med deres motdebattanter – noen markerer ønske om replikk med en finger, hånd eller arm i været. Ikke før i nyere tid har fjernsynet forsøkt å gi svar til de som venter.

Titterne er langt unna det som formidles på skjermen

Lun varme fra peisen, fredags-pizza eller lørdagskos og en flaske vin på bordet. Familien samlet i hjørnesofaen. Uendelig langt fra saklig formidling av sultkatastrofer, jordskjelv, krig og overgrep og triumfer i politikk, idrett - og annen kultur. Vi rister av oss bildene av katastrofer og lidende ansikter med et ”huff” og et ”forferdelig” – og forklarer det hele med ufarlige fraser om korrupte politikere, gale herskere, forfengelige artister og ønske om, eller behov for, verdensherredømme. Det angår ikke oss – selv om katastrofene banker på hos naboen ”see no evil, hear no evil!” Peisen varmer like godt, magen er full, sofaen er like myk og hele familien er samlet.

Fjernsynet tar over

I dag sitter vi mer enn noen gang foran skjermen – eller skjermene. Men stadig flere av oss sitter også bak, i den forstand at vi er medprodusenter av det som formidles. Mange gjennom å utveksle dokumenter, presentasjoner, bilder og video. Flere ved at data, levende bilde og lyd i sanntid deles mellom to eller flere brukere. En skjerm viser deltagerne. Den er satt opp slik at den som er mest aktiv (bilde og lyd) forstørres på skjermen slikt at de andre deltagerne vet hvem som kommuniserer. En skjerm viser nødvendig informasjon – ”need to know”. Den gode idé; å utnytte spisskompetanse i geografisk spredning for å optimalisere produksjon knyttet til et bestemt sted – fabrikken.

Kommunikasjon?

Med informasjon følger ansvar. Hvem tar ansvar? Noen ganger legges en problemstilling frem for et bredt sammensatt forum med nødvendig spisskompetanse. Forumet responderer muntlig først – for så kanskje å trekke seg tilbake i sine tilhørende faggrupperinger. Responsen utformes og legges frem i forumet når ”mute-knappen” igjen er deaktivisert. Synspunktene legges frem, konklusjonene leses opp og diskusjonen tar seg opp. Det utspiller seg en debatt mellom dannende mennesker med kompetanse og kunnskap relevant for den aktuelle problemstillingen. Så stopper begrenset tid videre saksgang, den beste debattanten vinner og saken lukkes. Mye tid er gått med til å fremstille et problem, til å drøfte problemet og til å legge forslag til løsning frem. Deltagerne venter i spenning – hvem stemmes ut, hvem er dommerens favoritt – hvem vinner? Hva er vi blitt enige om? Hva har vi lært? Har vi produsert mer informasjon enn hva det er plass til i fabrikken? Har produksjonen økt? Trykk ”restart” om det ikke fungerer – ansvaret er fordelt på mange, et tynt lag ansvar på hver – lag på lag – vanskelig å trenge gjennom om løsningen viser seg å ikke fungere.

 

Kilde for "Teknisk feil" er http://nrkp3.no/